Den gamle sjøboden etter Tønsbergs store sønn, hvalfangstpioneren Sven Foyn, har endelig fått sin oppreisning. Conradis Bar og Restaurant er det nyeste tilskuddet på Tønsberg brygge og ligger ute ved bryggekanten. Den gulmalte bygningen ligger helt i enden av restaurantrekken på brygga. Allerede idet vi entrer Tønsberg brygge kan vi skimte skiltet som henger over promenaden. Velplassert henger det i den gamle jernbjelken, som kanskje aldri har hatt et lettere løft. ikke desto mindre ser vi for oss at akkurat dette løftet er viktigere enn noensinne.

Den ærverdige bygningen har en koselig uteservering som nærmeste nabo. Innenfor dørene pirrer levende flammer vår nysgjerrighet. Du verden for et interiør som møter oss idet vi entrer lokalet. Interiørdesign i toppklasse kombinerer svunnen tid med det enkle og nymoderne. Vågalt, men meget vellykket.

Idet vi blir henvist til kveldens bord er servitøren allerede på plass med vann i glassene. To glass husets champagne fra «R» de Ruinart skal holde oss med selskap, mens vi fordyper oss i menyen. Denne musserende vinen har en god aroma av blomster og grønn sitrusfrukt. Mens vi studerer menyen, slukner telyset på bordet vårt. Den meget observante servitøren er på plass med et nytt, nesten før vi selv sanser den svake stearinlukten.

En metallkurv settes på bordet med to typer brød, sammen med en liten porselensskål veltemperert og smakfullt Kviteseidsmør.

Restauranten har en baravdeling innredet i mørkt skinn, med bilder av kunstneren Benjamin Bergman på veggene. Akkurat passe diskret, slik at barens aktiviteter kan foregå uten forstyrrende støy for restaurantens gjester.

Til forretten serveres Pouilly Fumé Calsite 2008. Vi undrer oss over at servitøren har valgt akkurat denne vinen til begge rettene. På den ene tallerkenen kommer en bit varmrøkt laks fra Berggren garnert med rødløk, mandelpotet i båtform og feldsalat trukket i økologisk rømme og parfymert med gressløk. Denne rettens kombinasjon er veltilpasset og ivaretar de forskjellige smakene uten at de ødelegger for hverandre. På andre siden av bordet derimot, kommer en klassisk carpaccio av okse med tunfisksaus, små salatblader, krutonger, vannmelon-sorbet og parmesanost. På menyen står det Sauce Vitello Tonnato. Vinen møter dessverre sin overmann i denne retten, om ikke annet så fordi kalven er byttet ut med okse. Vinen blekner og får en litt metallisk smak mot det rå oksekjøttet.

Lokalet er klokt innredet med sofabenker langs veggene. De frittstående svarte plaststolene flørter akkurat passe med det tilårskomne reisverket som bryter opp det stilfulle lokalet. Gasspeisen innerst i lokalet fanger blikket akkurat nok til at man får øye på kokkene, som yter sitt beste bak den åpne kjøkkenløsningen. Rett og slett hjemmekoselig blir det med levende flammer. «Vinkjelleren» er også plasser her, langt inne i lokalet. Sammensnekrede trehyller rommer et godt utvalg av ganens fristelser fra flere gode vindistrikter. Gulvet er dekket med svart og hvit stein, hvor en god gammeldags trelem fungerer som gulv på det ujevne underlaget.

En italiensk vin skal traktere dagens hovedretter: Barolo 2003 San Biagio har dyp rubinrød kjerne med smak av kirsebær og nype med innslag av urter og fat. Lang og god ettersmak.

Coq au vin er en fransk klassiker med hovedbase av hane marinert i rødvin. Deretter er den bakt i ovn på svak varme. Tilberedningen gir en mørhet og saftighet som savner sidestykke når det gjelder fjærkre. Fersk champignon, banansjalottløk og små poteter serveres i rosmarinsmør, overrislet med baconterninger. Med en tilberedning som dette er retten en klar vinner.

Indrefilet av okse ligger på den andre tallerkenen. Pent dandert på en pute av fløyelsmyk hvitløkstenket potetpuré har den fått selskap av sitrusbakte rotgrønnsaker og nydelig hjemmelaget bearnaise-saus. Biffen er riktig stekt etter eget ønske og har en mørhet som er en perfekt biff verdig.

Midt i lokalet fører en trapp opp i andre etasje som blant annet rommer et chambre separée for de som ønsker en litt mer privat feiring.

To glass dessertvin settes på bordet. En ekte sjokoladefondant med pæresorbet og syltet pære får selskap av en portvin, nærmere bestemt en Quinta do Tedo LBVPort 2000. Sjokoladefondant er en liten sjokoladekake hvor innholdet skal være flytende. Denne her er helt nydelig tilberedt, og beviser atter en gang hvorfor akkurat denne kaken har ord på seg for å være forførerkunst på sitt beste.

I et coctailglass på motsatt side av bordet er det servert tilslørte bondepiker, laget på årets høstepler. Syren i eplene blir pent rundet av med håndpisket krem, krummer og eple - kanelskum. Chateau Gravas 2006 fra Alsace danner et verdig punktum for en kulinarisk reise, trygt ledsaget av profesjonelle utøvere fra begynnelse til slutt.