I et hvitt idyllisk murhus i krysset Hegdehaugsveien-Josefinesgate på Majorstuen ligger det nærmeste vi kommer fransk brasserie i Oslo. Brasserie Blanche har holdt hus her siden 2005, og det opplyste huset vekker oppsikt i nabolaget. Det første som møter oss er en gedigen bardisk.

Servitørens entusiasme og imøtekommenhet begynner allerede før måltidet har begynt, når hun legger ut om kveldens femretter og tilhørende vinpakke. De fleste av byens restauranter har satt begrensninger i forhold til når gjestene kan komme, og når de kan få bestille restaurantens fulle meny. Hos Brasserie Blanche er femretteren populær, men restauranten setter mye inn på å holde et høyt nivå på a-la-carte-menyen. Det er så krevende at mange restauranter velger å begrense seg til bare set-menyer.

Først på bordet kommer en liten fjøl og et brød for to utstyrt med en liten brødkniv og ekte fransk smør.

Den rustikke gastronomiske reisen begynner med kamskjell. En grov petit-pois-puré ligger under det grillede kamskjellet. En frisk vinaigrette med hele sennepsfrø og en søtlig ertepuré lar kamskjellet få komme til sin rett, og fremhever smakene fremfor å drepe dem. En frisk Muskadet de Sèvre et Maine i glasset er også med på å løfte frem kamskjellet.

En rykende varm tallerken serveres sammen med en advarsel om at porselenet kommer rett ut av ovnen. På toppen av blåskjell gratinert med brødkrum ligger to skiver rosastekt tunfiskfilet. En mild, tomatisert saus med grove tomatbiter følger sammen med et luftig ansjosskum. En stor forrett med mektige smaker som også kunne fungert godt som en smårett alene.

En liten smijernsgryte settes midt på bordet, og høstens aromaer velter ut idet servitøren løfter av lokket. Kveldens hovedrett består av lår og bryst fra kylling, braisert i en nydelig fløtesaus basert på riesling og morkler. Sprø biter av rotgrønnsaker og amadine-poteter følger som metningsgarnityr, også de i den sorte gryte. Brasserie Blanche er trofaste mot konseptet, og dette er noe av det beste man får innen fransk rustikk tradisjonsmat. Enkelt, rustikt, men samtidig elegant og spennende. Rødvinen vi serveres er av det lette slaget, og er nesten like lys som en litt mørk rosèvin. Mercurey 1er Cru Clos Tonnerre 2004 krever etter vår smak en enda litt fyldigere og fetere gryte, men er behagelig å nyte alene. Vår entusiastiske servitør tipser oss om kvelden kupp, nemlig den samme vinen i 2001-årgang som i disse dager finnes på vinmonopolet i magnum-flaske og visstnok skal være supergod.

Det er bare melk fra Montbeliard-kyr som kan brukes til comté. Kyrne får kun gress, og hver ku skal ha et beiteområde på minst ett mål. Den faste osten kommer selvfølgelig fra området Comtè i Frankrike, og regnes av mange for å være verdens beste fastost. Dette kan som alt annet diskuteres, men at den starter kveldens ostetallerken er i hvert fall sikkert. Tomme de Savoie, en markant kumelkost, kompletterer ostetallerken sammen med en fantastisk roquefort. I små skåler følger hjemmelaget fikenmarmelade og nyristet bananbrød.

Kveldens store finale: Snøegg. Det er rett og slett marengs som posjeres i melk. Et stort, mektig egg med smak av sukkerspinn troner som en mektig avslutning på måltidet. Når snøegget i tillegg får følge av en mektig vaniljesaus og karamellsaus, så er selv vår dessertmage fylt opp. Heldigvis har servitøren funnet frem en Eiswein i glasset, som med sin søtlige friskhet faktisk redder hele dessertopplevelsen nesten helt i land.

See this review in English.