I lokaler som eies av Frimurerlosjen, ligger Café Christiania vis-a-vis Norges høyborg, Stortinget. Restauranten med sin karakteristiske buede fasade, åpenbarer seg i all sin nostalgiske prakt med det samme vi entrer lokalet. Og for en nostalgi. Oppunder taket står en anselig samling byster, alle dresset opp med ulike hatter og parykker. I glasskap langs veggene ligger et rikelig utvalg sokker, Dovre undertøy og en rekke landhandlerieffekter.

Vel inne i lokalet dukket en ny overraskelse opp, arealet i restauranten er enormt. I løpet av kvelden opplyser servitøren at de i julebordsesongen kunne servere 330 spisende gjester.

Ørret- og hellefisktartar med vårløkskrem er kveldens første møte med kjøkkenet. Ørret og kveite kuttet i sirlige små terninger, anrettet lagvis i en likesidet trekant. Det hele garnert med julienne av syrlig grønt eple, og en vårløkskrem som dessverre har konsistens som en altfor tynn dressing. Gåseleverterrine med oksehaleragu og eplelasagne er et fristende alternativ. Fire små skiver av gåselever følges av et butterdeigbakverk fylt med oksehale. Den kraftige smaken av okse passer gåseleveren godt, og sammen med eplelasagnen og små terninger av portvinsgelé er dette en vellykket kombinasjon.

Biff med béarnaisesaus og pommes frites har for mange blitt en klassiker. På Café Christiania serveres den som indrefilét av Herefordokse med aspargesbønner, aromasopp, rødløk og pommes bistro. Grønnsakene er raskt frest i pannen, slik at de alle har beholdt sprøhet, så vel som farge og vitamininnhold. Béarnaisesausen er tykk, syrlig og hjemmelaget. Hereford er kyr som kun brukes til kjøttproduksjon. De gir ikke melk til annet enn egne kalver. Kjøttet er til gjengjeld både smaksfullt og saftig.

Skivene av hjort indrefilét er møre, saftige og plommefargede. Savoykålen som følger er frest i pannen med biter av bacon, noe som tar litt vel mye av oppmerksomheten bort fra hovedråvaren. Bjørnebærglace og potetterrine er enkelt tilbehør som er til stede, men som ikke vekker særlig oppsikt.

Ostetallerkenen består av fire vellagrede oster, der reisen begynner med Manchego, Spanias nasjonalost. En sauemelksost med lang og mild ettersmak av nøtter. Fra Spania går turen til Frankrike og en kremet myk chevre. Deretter en god og moden Tallegio, før vi avslutter med en Gorgonzola, så mild at den nesten burde stått før Tallegioen i køen. To tynne skiver nøttebrød og vaniljesyltede aprikoser er gode som følgesvenner.

Dessertkartet er, som resten av menyen, fylt med retter med nostalgisk preg blandet med det litt mer moderne. Sjokoladefondant og Crème Brûlée er desserter som går igjen på mange av landets restauranter, noe som kanskje kan gi en god pekepinn på hvor dessertkjøkkenet står i forhold til konkurrentene. Sjokoladefondanten er dessverre stekt tre minutter for lite, noe som gjør desserten mindre elegant å se på. Pasjonsfruktsausen og Irish-Coffee isen som følger er kanskje ikke det mest spennende tilbehøret, men sammen utgjør det en dessert som tiltaler oss. Crème Brûléen er fløyelsmyk, mektig og kald. Alene, kun fulgt av sitt karamelliserte topplokk serveres Brûléen med et glass perlende hvit dessertvin.

Svinger du innom Café Christiania mandag til lørdag mellom klokken 12:00 og 17:30 venter det deg en ekte britisk Afternoon Tea. På den tradisjonelle britiske måten kan du nyte finger-sandwicher og scones sammen med dagens nytrukne te og rykende ferske aviser.