Fem trinn opp, inn en dør og forbi de andre trappene og dørene, der finner du bordene som til sammen utgjør Vann og Brød. I dette gamle fengselet har noen funnet ut at de skal lage tapas, og de har gjort sitt aller beste for å få det til å fungere. Det tar kanskje litt tid å venne seg til lokalet, men med forheng for trapper og dempet musikk, får stedet en unik rustikk atmosfære.

Bordene er dypt brune i farge og har detaljer i jern. Veggene prydes av bilder fra fengselsdagene, og vinduene er dekket av hvite rullegardiner som lives opp av forskjellige fargede spotter. Menyen er en mørk og liten perm som understreker enkelheten. Etter hvert som kvelden går, dempes lyset og de mange telysene i glass_ og metall_holdere holder på stemningen. Innimellom krysses rommet av folk som er på vei til eller fra en av de andre aktivitetene på huset. Sammen med menneskene kommer også kald trekk fra utgangsdører i begge ender av lokalet.

Inni menyen finner vi enkle plastmapper som beskriver stedets utvalg i vått og tørt. Alle tapasrettene serveres med vann og brød, selvfølgelig. Stedet har en enkel lunsjmeny i tillegg til tapas. Tapas sorpresa er kokkens sammensatte meny som kan gjøre valget lettere. Da får man seks tapas til 195 kroner. Velger man dette, får man også smake på noe som ikke er tilgjengelig på menyen, overraskelsen varierer etter kokkens humør og tilgjengelige råvarer. Om man vil velge selv, finner man 27 tapas fra 14 til 58 kroner.

Uvitende om hvordan man egentlig velger og spiser tapas? Servitøren anbefaler å begynne med minst tre tapas per person og heller bestille flere underveis. Det viste seg at åtte tapas, med elementer fra fisk, kjøtt, spekepølse, spekeskinke, ost, grønnsaker og dip til brødet, passet perfekt til to personer. Scampi med hvitløk og chili kombinerte tre distinktive smaker til en smaksrik og balansert munnfull. Lomo – skinken som lover å smelte på tungen – var en tynn skive av lett speket ytrefilet med mye smak. Chorizo extra picante var en smaksbombe av paprika og chili, og ble dempet i kombinasjon med La Majada, en ost av ku, sau og geitemelk. Enkel presentasjon til enkel mat.

Etter mange småretter og et måltid i behagelig tempo, passet det med en liten dessert. Husets Crema Catalana overrasker og forfrisker med appelsinskall, mens sjokolademoussen laget av 70% mørk sjokolade er fløyelsmyk og akkurat så lett og smakfull som man ønsker seg av en dessert. Vennlige priser på drinker gjør det mulig å kose seg litt ekstra etter måltidet også.

Vinkartet tilbyr en god samling viner i alle prisklasser, fra 230 til 1980 kroner. Kun husets serveres på glass. Etter å ha forklart hva vi så etter i en vin, fikk vi anbefalt en Durius Tempranillo 2002. Den fruktige smaken passet godt til både tomatsaus, ost og skinke.

Servicen kunne ha vært litt mer oppmerksom. Vi måtte vente i fem minutter på å bli tatt imot, for ikke å snakke om å få bekreftet at vi hadde kommet riktig. Når vi først hadde fått menyen, var vår kelner meget hjelpsom med tips om mengde, innhold og drikke til. Her er potensialet for en virkelig opplevelse innen mat, men man må selv gjøre servitøren oppmerksom på at ja, jo, man kunne kanskje tenke seg noe annet og mer.