Alastair Little var en av foregangsfigurene bak Sohos restaurantliv. Italiensk- og franskinspirert, med et gjenkjennbart moderne, engelsk eller snarere londonsk snitt. Hans kokebøker viser litt av hva som var in i London for ti–femten år siden, da hans Soho-restaurant førte an. Littles kjøkken var en fremheving av det enkle, upretensiøse og smakfulle.

Kokebøkene holder fremdeles stand som lesbare og inspirerende bøker. Tidens tann har heller ikke fart så ille med den smakfulle, svært enkelt innredede Soho-restauranten, som har en kjelleravdeling like minimalistisk i stilen som første etasje. Men selv er ikke Alastair Little der lenger; en annen innehaver og kokk – Juliet Peston – holder ikke desto mindre navnet og stilen i hevd. Men kanskje har restauranten allikevel sett sine aller beste dager? Det lyser liksom ikke oppfinnsomhet av kartet. På den annen side er kanskje det som var nytt tidligere beholdt fordi det kort og godt var – og er – velsmakende?

Mottagelsen er kanskje ikke like skjerpet som for noen år siden, men servicen er jevnt over både hyggelig og oppmerksom. Det er fremdeles lett å trives på Alastair Little, og fremdeles spiser du godt her. Røkt ål her er faktisk langt mer vellykket enn hva skandinaviske restauranter ofte får til. Neslesuppen er likeledes velsmakende, om ikke så overraskende. Ovnsbakte reker med chili, hvitløk og persille er en kjent rett, og den kommer fresende som den skal og smaker som den skal, med hvitløk i front og persille bakerst i smaksforløpet, som domineres av de søte, salte, spenstige rekene.

Av hovedretter kan nevnes havabbor med italienske linser, kalvefilet med provencegrønnsaker, ovnsstekt lam med couscous og grytestekt due. Kjøtt, fugl og fisk er riktig tilberedt, saftig og passe varmt. Garnityret til kalven signaliserer på sitt vis gamledager, med sammenkokte erter, gulrot og løk, samt ovnsstekte poteter. Enkelt og godt, ja, men kanskje litt for hverdagslig? Problemet ligger snarere i at garnityret tidvis er litt for mye kokt.

Ostene er av ypperste klasse, ettersom de stammer fra en av Londons desidert beste osteforretninger, Neil's Yard Dairy i Short Gardens, like ved Covent Gardens. Riktignok har man valgt ut de mest «franske» ostetypene, engelske utgaver av roquefort og brie. De er utsøkte, men hvorfor ikke servere noe enda mer genuint engelsk, som for eksempel Lancashire, Cheddar eller Gubben? Dessertene er likeledes upåklagelige, med hjemmelaget vaniljeis eller en klassisk crème brûlée som gode alternativer. Vinlisten er preget av fransk og italiensk vin, noen fra spennende små, gode produsenter. En god gammel kjenning som Fontodis Chianti Classico til rundt 25 pund er det ikke noe å si på. Prisnivået generelt er heller ikke avskrekkende. En fast treretters meny til 35 pund gir god valuta for pengene. Med tre retter og godt med vin blir det omlag 50–60 pund om du velger à la carte. I det hele tatt er Alastair Little i Sohos levende Frith Street fremdeles et godt og ganske pålitelig, lite spisested.