Restauranteik er ett av byens mest interessante spisesteder, ikke bare fordi det prismessig er svært gunstig, men også fordi maten her står så tydelig i sentrum. Gleden over god mat merkes nemlig både som et smittende humør fra bord til bord, og fra betjeningen, som med rette er stolt over det de serverer. Lokalet er smakfullt innredet, med fargerik, modernistisk design og fotokunst på veggene, men også et klassisk snitt, med gode stoler, tykke hvite duker, vakker oppdekning. Kjøkkenet er diskret åpent mot spisesalen, vinkjelleren mer ubeskjedent tilstede bak en glassvegg. I midten av rommet noen flotte søyler. Stedet er kort sagt stimulerende i seg selv.

Det fargerike og smakfulle ved lokalet speiles i en gjennomtenkt fem- eller treretters meny, som vel må være byens beste når det gjelder pris/kvalitet. Valgmulighetene er slik sett små, idet man kun har valget mellom antall retter, men på den annen side endres menyen ukentlig. Slik er det jo også en risikosport, idet menyen må «treffe» uke etter uke. Restauranteik synes å mestre denne sporten glimrende.

Den ledsagende vinmenyen er et «must», med gode valg til hver rett. Om man da ikke vil koste på seg en ekstra god flaske fra vinkartet, eller kanskje fra spesialvinkartet med de helt store etikettene. På den annen side vil noen sikkert sette større pris på enda flere av de lavt prisede vinene. Vinmenyen er imidlertid et meget godt tilbud, og skaper jo en egen glede i og med variasjonen og smakstilpassningen.

Man starter kanskje med et glass champagne, som på Restauranteik kan være fra kvalitetsprodusenten Henry Blin. Så begynner løpet, en femretter med en liten avkjølende eplegranité med calvados midtveis, og en pen liten tallerken med smakfullle oppstartere, deriblant en mini-mini vårrull med svinefilet av pattegris på chilimajones, en bit fra bukstykket av ørret på teryakisaus, og en liten kopp grønn aspargessuppe.

Servicen er ytterst behagelig, imøtekommende, presis og velinformert. Og sannelig kommer ikke kokken selv innom iblant, for å presentere en rett eller spørre om alt er som det skal. Og det er det.

Hummersuppen er delikat, mild, og samtidig konsentrert uten å være fet. Den serveres med en aspargessalat, posjert vaktelegg og løyrom-crèmefraiche ved siden av. Det er ingen tvil om at råvarene er utsøkte, for friskheten følges ad inntil den minste detalj. En tørr bergerac – La Monestière 2004 – ledsager hummersuppen, og vinen klarer pent den utfordringen hummersuppen utgjør.

Deretter blir man etter akkurat passe ventetid servert posjert skatevinge. Den presenteres med sommerkål, persillecoulis og to utsøkte pureer, én av artiskokk og én av potet, og beurre blanc. Fisken er perfekt varmebehandlet, hvit og frisk i teksturen. Til skaten serveres en chablis fra Domaine des Iles, i den fine 2004-årgangen som her står godt til fisken og utdyper dens smaksregister. Etter en liten porsjon grønn eplegranité med ørlite calvados fortsetter gildet med et stykke svinenakke.

Svinenakke er i Norge en noe undervurdert råvare. Når Ole Jonny Eikefjord porsjerer den på 90 grader i seks timer blir den så myk og mør og mild som det går an. Den styrkes ved rødvinssausen med estragon, og støttes med en gulrotpuré, aspargesbønner, vårgulrot og fritert skorsonnerrot. Den ledsagende rødvinen er en portugiser, en Quinta Do Vallado Douro 2003. Vinen er en god match til svinenakken, med sin umiskjennelige portugisiske sødme og duft av mørke bær. Smak og behag avgjør for såvidt her, idet man kanskje kunne ønsket en vin med enda friskere syre.

Til ostene serveres et glass Churchill Tawny 10 years old. Portvinen står godt til ostene, som på Restauranteik vel må være av de mest pålitelige i hovedstaden: De er alltid riktig temperert og modnet. Epoisse og roquefort krever presis temperering for å kunne gi av den smaksrikdom de er så kjent for. Og dessertene er akkurat passe store, som paien av pecannøtt og rips, sjokoladeterrinen og bringebærsorbeten. Alt går opp i en enhet som løftes av et glass frisk Moscato d'Asti fra Saracco.

Det er hyggelig, inspirerende og oppløftende å spise på Restauranteik. Stedet gir av seg selv på en måte som få andre spisesteder i Norge klarer. Her har fagkunnskapen, estetikken og entusiasmen skapt et usedvanlig godt spisested. Men det mest prisverdige med Restauranteik, er at stedet etter en god periode med stor suksess synes å være enda mer inspirert enn noen gang – inspirert til å lage enda bedre mat og sørge enda mer for sine gjesters velbefinnende. Slikt står det respekt av.

See this review in English.