Vis-à-vis Nasjonalgalleriet, med inngang på bakkeplan, møter The Great India sine gjester i et varmt kjellerlokale. Lyset er dunkelt, veggene solgule og pyntet med speil og indiske stoffer. Bordene lokker med fargerike duker og levende lys.


Til sammenligning med det enkle, rene lokalet, framstår menyen ved første øyekast som overveldende. Sju forskjellige forretter inkludert supper avløses av hele 28 hovedretter. Råvarer som kylling, lam og kongereker er godt representert, tilberedt med grønnsaker, frukt, nøtter, krydder eller yoghurt. Alt serveres i ønsket sterkhetsgrad; mild, medium, sterk eller vindaloo.


Den vennlige, oppmerksomme kelneren veileder uten å bli belærende og rydder med glede vei i den indiske begrepsjungelen. «Alt» om tandooriovnens muligheter og det luftige nan-brødets hemmeligheter avsløres med engasjement og innsikt.


Forrettene kan derfor ikke hjelpe for at de skuffer etter en noe pretensiøs anbefaling. Grand Mix Pakora, blandede grønnsaker, kylling og kongereker fritert i en deig av kikertmel, ankommer i atskillig mindre størrelse og oppfinnsomhet enn forespeilet. Grønnsakene består av finstrimlet issalat, rå gulrotskiver, agurkskiver, et par tomatbåter, paprikaringer og druer, dandert til det kjedsommelige med en sitronskive på toppen. En kongereke og en kyllingbit – det er det hele. Onion Bhaji, den andre anbefalte forretten, ser nesten identisk ut, bortsett fra at den mangler kyllingen og kongereken. Kryddersammensetningen i rettene er fint balansert, men øyet som smaksapparat bør ikke undervurderes.


Hovedrettene overrasker positivt etter skuffende start. Servert på sizzler, som er små jernpanner på trefjøler, ankommer de fresende. Garlic King Prawn, kongereker marinert i sitronsaft, viser seg å være akkurat så motstandsdyktige ved første møte med tanngarden som de skal være på sitt aller beste. Tilberedt i en pasta bestående av fersk chili, hvitløk, mynte og krydder, utfordres det kraftige skalldyrkjøttet, som likevel beholder sin smak. Mengden av finhakket fersk koriander kan overdøve konjakksausen og sitronsaften.


Den tandooristekte lammeretten kan bli en anelse tørr. Marinaden av yoghurt, egg, sitron, sennepsolje, hvitløk og krydder gir god smakssammensetning, men ikke like oppsiktsvekkende sammenlignet med kongerekene. Men nettopp i slike tilfeller, når noe er gjennomsnittelig, viser det indiske kjøkken muskler. Den gylne risen serveres i rikelige posjoner. Karrisausen er tykk og kremet, og holdes varm gjennom hele måltidet. Nan-brødet, for anledningen med hvitløk og koriander, er dessuten nyttig for å få med seg sausen, kan dyppes i forskjellige chutnies og dempe sterke kryddersmaker. Indisk er mat som egner seg til å dele!


Dessertene er et heller sørgelig kapittel. Menyen frister med både velkjente og eksotiske retter. En av dem er tropisk frukt servert i ananas med sorbet. Eple- og ferskenbitene, servert med en kule rom-rosin fra Hennig Olsen minner lite om beskrivelsen. Mengden med krem fra sprayboks som dekket retten kan derfor mistenkes for å være et dårlig forsøk på å skjule manglene. Hjemmelaget indisk iskrem laget av pistasj og tilsmakt med andre krydder, er det ikke så mange som serverer. Kokken kunne derfor med fordel tatt seg bryet med å kule isen à la Minute, i stedet for å servere gjennomfrossede kuler som har stått i fryser i flere timer.


Vårt råd: Dropp forretten, gå rett på sak og ta desserten hjemme!