Øverst på Grünerløkka finner vi den velkjente bydelsrestauranten Sult, som har holdt stand i elleve år. Stilen er den samme, men nå har restauranten åpnet for muligheten for å reservere bord, noe de ikke har hatt tidligere.

Restaurant Sult ligger vegg i vegg med søsteren Tørst som byr på spennende aperitiffer før maten eller eksotiske drinker utover kvelden.

Det mørke lokalet er intimt og røft med sine glassbelagte bord og betonggulv. Bordene og veggene er dekorert med kunst der flammer går igjen som tema.

En forholdsvis liten meny gjør valget enkelt, og vi lar kjøkkenet vise oss hva de klarer å trylle frem med dagens beste råvarer som utgangspunkt. Ifølge menyen byr første rett på røkt fjellørret med vanilje- persillerotpuré og sort olivensaus. Ørretstykket er kanskje litt i tykkeste laget i forhold til hva vi forventer når vi hører ordet fjellørret, men den røkte smaken er mild og behagelig. Litt kortere varmebehandling hadde gjort resultatet saftigere. Pureen av persillerot er en søtlig kontrast til fisken, noe som understrekes av den deilige smaken av vanilje. Den salte olivensausen laget på sorte kalamataoliven er også et spennende tilbehør sammen med sprø salat. En rustikk forrett med elegante smaker. En frisk, men ganske enkel Livon, Pinot Grigio, 2006, følger i glasset.

Svin ytrefilet kan vi ikke huske sist vi spiste ute på restaurant. Kveldens hovedrett byr på nettopp denne delen av grisen, sammen med honningglaserte røtter, eller rotgrønnsaker om du vil. De karvedampede amandinepotetene er gode, men inneholder ikke mange frø med karve. Den rødvinsbaserte cumquatsjyen derimot er smaksrik, kraftig og passende til resten av elementene på tallerkenen. Bitterheten fra de små miniappelsinene som er kokt med i sausen er både elegant og spennende. Allikevel klarer ikke selv en fantastisk saus å redde de små bitene av svin ytrefilet som dessverre har fått litt vel hardt møte med varmen. Resultatet blir litt tørt og kjedelig. En Mazzi, Badiola Sangiovese 2006 i glasset passer godt til.

Kveldens siste hilsen fra kjøkkenet er på papiret en spennende rett som burde by på kreative overraskelser og gastronomiske krumspring på tunga. Pannacotta med timian, sitrusmarinerte bjørnebær og akevittgranité inneholder kombinasjoner man ikke finner på mange restauranter i hovedstaden. Smaken av timian er mild, behagelig og ikke for fremtredende. De syrlige bjørnebærene står i god kontrast til pannacottaens mektige og kremede konsistens. Akevittgraniteen serveres i et shotglass på tallerkenen, og byr på en spennende smak hvis litt av hvert element nytes på en og samme skje. Alene blir graniteen dessverre altfor søt, og noe av akevittens særpreg forsvinner.

Totalt sett en hyggelig opplevelse på en bydelsrestaurant som fortsatt holder stand uten de store overraskelsene.

See this review in English.