Stortorvets Gjæstgiveri har tre hundre år på baken, og er en av byens gamlinger. Med sine to beskjedne etasjer, skjeve vinkler og ruglete vinduer, er huset også et av byens sjarmtroll. Det er et lite stykke folkemuseum som står igjen på byens torv.

Gammern har selvsagt fått noen ansiktsløftninger gjennom årene. Likefullt fremstår stedet som en autentisk kosestue fra svunne tider. Men lapskaus og kjøttkaker i brun saus står ikke lenger på menyen. Gjestgiveriet har fulgt med i timen. Med ristede kamskjell, braisert andekjøtt og søt balsamico skal nye generasjoner verves.

Akkurat det kan ta sin tid. Forventningene oppfylles ikke helt når maten kommer på bordet. Sjelden har det vært mer åpenbart at kamskjellene er frossenvare. Den eksklusive havsmaken er forsvunnet et sted på veien, og soyasmøret smaker ikke annet enn nettopp soyasaus og smeltet smør.

Det står bedre til med hummersuppa. Smaken er rund og fyldig, og det er ingen tvil om at et luksusdyr har vært på besøk i gryta. Men hvorfor er ikke brødet ferskere? Bakes det dagen i forveien tro?

Akkompagnert av dunkemusikk fra strippebaren i underetasjen, ankommer to breiflabbmedaljonger fint dandert på estragondampet spisskål. Dessverre har smakstyven vært på ferde igjen. Fisken smaker lite, og kaperssmøret mangler aroma og smaker mest fet og salt. Da hjelper det bare LITT at kålen er aromatisk og fint tilberedt.

Det er absurd at det nå settes igang en salgskampanje for reinsdyrkjøtt. Slike råvarer burde selge seg selv. På Stortorvets Gjæstgiveri viser imidlertid ikke dyret seg fra sin beste side. Viltsmaken er klart tilstede, men kjøttet er ikke så mørt som det kan være. Sausen, eller stuingen, bugner av skogsbær og ristet sopp, og gir retten både salt og sødme. De krydderkokte pærene er helt nydelige, men gjør at helheten blir i det søteste laget. Hva med å forskyve disse til dessertmenyen?

Dessertmenyen består nemlig av bare tre valg: sjokoladekake, bjørnebærterte og crème brûlée. Disse er til gjengjeld gode valg. Servitøren røper at kakeoppskriften er «lånt» fra Blue Print i London. Det er et kupp. Konsistensen er nesten puddingaktig, og smaken intens av mørk sjokolade. Frisk og syrlig sitronsorbet og jordbærsorbet er ekstrabonus.

Et kraftig lag med brent sukker dekker crème brûleen, som er fint smaksatt med kardemomme. Skogsbærblandingen, som vi synes vi kjenner igjen fra reinsdyrsausen, gjør susen her også.

De svenske servitørene er humørfylte, presise og riktig hyggelige. Fornemmer vi også en stolthet over å jobbe her? Det er forståelig, for det er mange grunner til at Stortorvets Gjæstgiveri er et unikt spisested. Foreløpig er ikke maten blant dem.