Santino's spaghetteria er preget av italiensk fargerikhet og temperament, men også kjølig eleganse som en muligens kan regne som norsk. Lokalet gløder av sterke farger på duker, malerier, vegger og gulv. Samtidig er det lyst, luftig og høyt under taket. Stilen er svært gjennomført, og linjene gjennomført elegante slik vi kjenner italiensk design. Fargene gir liv, og elegansen skaper en behagelig stemning. Helheten blir et enkelt, spennende, urbant og moderne lokale. Musikken er lett, og stedet er livlig men ikke støyende. Om sommeren settes bord ut på fortauet i den etter hvert så livlige Tordenskiolds gate.


Kelnerne utgjør et internasjonalt spekter, naturlig og autentisk nok med vekt på italienere. Smil og stil kjennetegner oppvartingen, og et klientell som rommer alt fra urban ungdom til en pensjonistforening ser ut til å trives i en stemning som kan betegnes som «sommer hele året». I en slik setting ligger alt til rette for en smak av Italia.


Men pastarettene smaker tamt. Hvor er den spennende, italienske fargerike gløden? Sausene mangler de urtene og de krydderne som kunne pirre smakssansene og piffe opp hovedingrediensene. Det er riktignok substans og karakter i hovedråvarene, men rettene totalt sett blir kjedelige, vanlige og pregløse. Den samme tamheten kjennetegner en rekke av forrettene, mens dessertkartet blant annet har en fortreffelig tiramisu å by på. Disse kjeksene med mascarpone-krem oppfattes av mange som en italiensk nasjonaldessert og selve lakmustesten på en italiensk restaurant her i Oslo. Det siste er en bedrøvelig misforståelse.