Men saueskinnsteltene skaper en tett, gemyttlig stemning. Følelsen av autensitet svekkes imidlertid av innskripsjonene på teltveggene, som er gjort med kulepenn i den eggende stilen «Trine + Tommy = sant». Gjestene utstyres med penn for å kunne komponere sitt eget mongolske måltid, dersom de ikke velger fra den kinesiske à la carte-menyen. På en lapp krysser man av for type kjøtt, en av åtte ulike sauser og endelig en av tre krydderstyrker.


Etter at kryssene er satt, går ferden til grønnsaksdisken, hvor hermetikken dominerer. Her velger man blant babymais, bambusskudd, bønnespirer, ananas, champignon og det meste du kan tenke deg. En kokk kombinerer dette til en hovedrett, og alt stekes på en stor plate som minner om en flatbrødtakke.


Skalaen for krydderstyrke er misvisende. Det er først og fremst sausen som avgjør hvor sterk retten egentlig er, og ikke hva slags krydder som drysses på. Hvordan kan en chili- og hvitløkssaus bli mild?


Hovedrettene på à la carte-menyen er sortert etter kjøtt- og skalldyrtyper, og det er 4–7 valgmuligheter i hver gruppe. Det er orden på de ville sletter! En liten stjerne foran enkelte punkter viser hva kjøkkenet selv anbefaler, og cashewnøtter går igjen som tilbehør i de anbefalte rettene. Forbausende nok kan man trekke frem den evinnelige sur-søte sausen som et eksempel på mestring av kokekunst.