En tett, varm duft av hvitløk og scampi omhyller en idet man går inn i den spanske restauranten La Guitarra i Fredensborgveien. En gang, på slutten av 70-tallet, var La Guitarra en eksotisk nykommer og ble raskt populær. Idag er spansk mat ikke spesielt fremmedartet, hit kommer man for å nyte et kraftig, sydlandsk måltid i koselig miljø. Gipsy Kings (obligatorisk for spanske restauranter?) står på passe høyt, og veggene og taket er laget i mørkt bindingsverk med hvitkalkede flater. Det ligger vinrøde og hvite duker på bordet, og veggene prydes av vinstativ og arrangementer av tørkede blomster. I dempet belysning blir det hele svært så lunt. Kokken lager mat i et åpent kjøkken, slik at alle kan se at han ikke har noe å skamme seg over og slik at deilige lukter kan spre seg over bordene.


Det er mye «kjøtt og poteter» i spansk kost; så også på menyen til La Guitarra. Forskjellige utgaver av biff og lam dominerer, med varierende tilbehør av poteter og grønnsaker. Ellers bys det på klassikeren Paella Valenciana (minst to personer), tapas og flere fiskeretter. Fisk- og skalldyrgryten Zarzuela, som man må være minst to for å bestille, ser lekker ut med all slags godt fra sjøen på ett fat. Vinlisten er utelukkende spansk, hvorav om lag halvparten av de røde er Rioja-viner.


Tapas Variadas – forskjellige småretter – serveres egentlig som en smårett for én, men passer også utmerket som en forrett til to. Små kjøttboller i tomatsaus, fritert akkar, scampi og ostebiter, artisjokk-hjerte, hvitløksstekte sjampinjonger som bader i olje og mye annet godt kommer på bordet i små leirskåler. Tomatsalaten har fin balanse mellom det skarpe og det fete i dressingen og tomatene er søte. Men hvorfor tørkede urter her i stedet for friske? Aiolien er hjemmelaget og nydelig; hvitløkssmaken er kraftig uten å bli skarp og konsistensen er som smør-og-fløte uten å bli fet.


Den verdenskjente spanske gryten med klippfisk, potet og tomat kommer her i enorme mengder i et kobberfat. Fisken har den særegne, konsentrerte fiskesmaken som kommer fram under tørking, og tomatsausen har fått litt sukker og paprika i seg for å balansere det salte.


Lammefilet med hvitløkspoteter består av virkelig mørt lammekjøtt i store biter, og stekte, riflede potetskiver med masse, masse hakket hvitløk. Sjyen er mørk og intens på smak – igjen med mengder av hvitløk. Godt og mektig, men grønnsakene – brokkoli, babygulrøtter og minimais – er bleke og overkokte. Det burde være helt unødvendig, særlig på sensommeren når tilgangen på flotte råvarer er som best.


Til dessert kan man for eksempel få flere varianter av varm frukt med is, eller den regionale spesialiteten Crema Catalana. Uten brent sukker på toppen, smaker den likevel ålreit. Kaneldrysset er helt på sin plass, men puddingen flyter ut i kantene og ser derfor litt uappetittelig ut.


Alt i alt får man imidlertid en god restaurantopplevelse på La Guitarra. Servicen er svært hyggelig, stemningen er trivelig og stedet har stort romantikk-potensiale.