I hjertet av Grand Hotel finner du restauranten som bærer navnet etter hotellets grunnlegger, Julius Fritzner. To trapper opp fra resepsjonen ligger det vindusløse lokalet. Lokalet er stilsikkert innredet med tunge skinnstoler, dunkel belysning og god plass mellom bordene.

En tredelt tallerken kommer som en første hilsen fra kjøkkenet. En liten braisert og marinert akkar serveres med en rullade laget av gjørs, kreps og safran. Forsiktige smaker som er med på å bygge forventninger for kvelden. På midten av tallerkenen står et enkelt shotglass med et innhold som er langt fra enkelt. Er kremet hummersuppe sparker fra seg med sine rene, kraftige og appetittvekkende smaker. Porsjonen er akkurat så liten at vi har lyst på mye mer.

Symfoni er et velbrukt ord i menyene på norske restauranter. I kveld serveres symfoni av kamskjell og laks. Små rullader i forskjellige utførelser består av kamskjellmousse pakket inn i gravet laks. En blanding av tre typer salat ligger som et godt underlag under terrinene, og får følge av store lakserogn og en mild saus med smak av nype. Sausen er anonym, og tilfører sødme uten at den fører retten til nye høyder. Totalt sett er dette en hyggelig, og raus forrett.

En skrapet og sprøstekt filet av havabbor, eller sea bass, har hovedrollen i 2. akt for kvelden. Små potetpletter, blinis, ligger lagvis og danner en terrine med den kremede spinatpuréen. Enkelt servert med en ovnsbakt cherrytomat og en kremet saus laget med kraft fra dampede hjerteskjell som base. Sausen er frisk med innslag av god vanilje som gjør den både fyldig og spennende. Sjelden er stekte tomater alene med på å heve en rett, men her tilfører cherrytomaten en behagelig sødme som gjør retten bortimot komplett.

Etter to rause forretter trenger ganen en "time out" før den gastronomiske reisen fortsetter. Terninger laget av frossen sangria servers på en hvit skje av porselen. Frossen fersken og friskt appelsinskum topper hvileretten og vi er med ett i varmere strøk med en lun bris i håret.

Kveldens hovedrett tar oss tilbake til Julius Fritzner og hans mannskap. Rosastekt indrefilét av okse i følge med andeleversaus, gulrotpuré og beignet soufflé. Sistnevnte er rett og slett en fritert røre bestående hovedsakelig mel, bakepulver og egg. Beignet fungerer godt som en røre man friterer frukt og grønnsaker i, men ikke alene som metningsgarnityr. En kraftig rødvinsaus er montert med andelever istedenfor smør, og gjør retten noe mer spennende. En mini squash, en mini gulrot og en mini aubergine følger som aftenens tilbehør. Litt vel al dente og uten annen smak en grønnsakenes egen, gjør dette tilbehør kjedelig og ute av stand til å tilføre retten noe nytt og spennende.

Bon bon forklarer i følge servitøren lyden du får når du slår bestikket mot kveldens første dessert. Dekket med et tynt lag sjokoladeknekk finner vi en fløyelsmyk sjokoladekrem med smak av bitter sjokolade og mandarin. På toppen av sjokolade bon bonen ligger tre flak Maldon salt. Et egg laget av mandarinsorbet følger som eneste tilbehør, og gjør dette til en annerledes, spennende og smaksrik førstedessert. Maldon saltet tilfører noe ekstra til desserten og gjør dette til måltidets store høydepunkt.

Som siste rett for kvelden lover menyen oss ovnsbakte epler med yoghurtsorbet. En tallerken dandert med små noisetter av bakt eple ankommer. En kule yoghurt- timiansorbet og sprø butterdeigbakverk med smak av kanel gjør dette til et forsøk på tilslørte bondepiker anno 2007. Smaken av timian er dessverre vel fremtredende, og stjeler mye av smaken fra råvarene som kanskje skulle ønske de var med på å prege desserten.

Sammen med kveldens kaffekopp serveres et lite fat fylt med kreative petit fours. Små sjokoladetrøfler, madelainekaker med smak av appelsin og små sukkerspinn danner sammen en søt og verdig avslutning på en reise i tid og mat.