Med hele 97 rimelige retter på menyen kan man på Indochina velge mellom sjømat, kylling, and, biff og svinekjøtt i en rekke kinesiske og vietnamesiske kombinasjoner.


Den familiedrevne restauranten har en livlig atmosfære. Det er plass til mange i restauranten, og man sitter relativt tett. Bordene er uten duker, og bestikk og sauser står utplassert i holdere på hvert bord. Asiatisk kunst og vegglamper dekorert med små ekornfigurer gir det ellers kantinelignende restaurantlokalet særpreg. Restaurantens uformelle preg understrekes av at servitøren setter seg ned ved et bord i restauranten med dagens avis. De oppmerksomme servitørene slapper av, og det er lett å slappe av som gjest.


De tradisjonelle forrettene inkluderer haifinnesuppe og krabbesuppe. Som til de innbakte rekene, er den sursøte sausen litt kraftigere i smak enn den tradisjonelle kinesiske varianten. Dette setter en spiss på de mektige og nøytrale kongerekene som serveres med en enkel salat. De vietnamesiske vårrullene er ikke den mest nyskapende forretten, men serveres akkurat slik man får den på en fortausrestaurant i Saigon. En mild saus gir smak og saftighet til de tre små rullene.


Den vietnamesiske spesialiteten, stekte nudler med sjømat og grønnsaker, er mye mat for en billig penge, men stiller ikke i samme kategori som saigonanden når det gjelder smaksopplevelse. Nudlene må tilsettes en god dose soyasaus for ikke å bli tørre, og utvalget fra havet er ikke akkurat ramsalt. De stekte grønnsakene er smaksrike og sprøe, men bløte crabsticks og smaksløse reker gjør imidlertid denne retten til kun en mettende middelmådighet.


Saigongrillet and med grønnsaker lover ut i fra menyen mindre enn den man får servert. Tallerkenen renner nærmest over av rikelige mengder brokkoli, blomkål, paprika, champignon, bambusskudd og glassnudler. På toppen av det hele hviler en mengde strimlet andekjøtt marinert i femkrydderblanding, og til det hele kommer rikelig mengder ris. Retten kan få den mest glupske til å miste både munn og magemål. Anden er fortsatt litt rød i kjøttet og smelter formelig på tungen. Her kan man ikke annet enn å forspise seg, så godt smaker det.


Det er unødvendig å bestille dessert etter en forrett og hovedrett hos Indochina. For det første er du garantert mett og for det andre lyser dessertmenyen lang vei av å være nedprioritert. Frityrstekt banan er det nærmeste man kommer et asiatisk innslag, og verken karamellpuddingen eller banansplitten evner å imponere. I rettferdighetens navn skal det imidlertid nevnes at karamellisen utmerker seg som en vinner for den sukkeravhengige.