Brasserie France er virkelig blitt litt av en institusjon i Oslo, et parisisk tilfluktsted midt i alt det norske. Riktignok kan du til prisen av en taxi komme deg til Paris med fly, men så deilig å slippe all reisen, da, og du er hjemme igjen samme dag! Etter et besøk på Brasserie France føler du da også at du har vært på tur likevel. Lokalet er praktfullt, med svære speilvegger og lange franske skinnbenker. Til og med hyllestopperne til å legge fra seg klær og ting over benkeraden er på plass. Og mer til: den stilrene klokken over den spektakulære baren, innsynet til kjøkkenet, de franske skiltene på veggene, fotografiene. Brel og Piaf mykt over høyttalerne. Det kunne lett ha tippet over med alle disse effektene, men det gjør det ikke. De har klart det. Skapt noe.

Menyen er også imponerende nær de klassiske store brasseriene i Frankrike. I Paris har vi for eksempel steder som Bofinger, La Coupole og La Rotonde, med menyer som gir mange stimulerende kombinasjonsmuligheter. Her som der finnes også en dagens meny, en egen skalldyrrekke, en omfattende à la carte, og enda flere fristende kombinasjoner. Som for eksempel den med enten foie gras pluss et glass søtvin eller 5 giga-østers og et glass muscadet til kun 200 kroner. Riktignok er vinglassene ganske så små, men både østersen og andeleveren er solide retter og rett og slett fantastisk spise. Østersen er sjøfrisk og strutter av smak. Foie gras'en søtlig, myk, forførende god. Andre forretter eller småretter er klassikere som gratinert løksuppe, biff tartar, snegler i hvitløksmør, salat med grillet chèvre.

En kir, en pastis (Ricard, selvsagt) eller et glass musserende har da muligens allerede satt deg i stemning. Du trenger ikke velge champagnen, selv om det tidvis må til, ganske ofte, egentlig, men forventningens liflige atmosfære er inkludert i prisen uansett hva du velger.

Av hovedrettene er det mulig å rekvirere noe som må være biter av den franske sjel, eller i det minste fransk kulturhistorie. Sentrale stjernekokker foreslo jo for et par år siden - med president Nicolas Sarkozy på laget - at det franske kjøkken må inn på UNESCOS liste over verneverdige verdier, den kulturelle verdensarven vår. Og da er det utrolig godt å vite at et sted i Oslo kan servere deg smaksprøver på dette.

Som for eksempel entrecôte med aspargesbønner, frites og bearnaise eller en confit de canard - nedlagt and stekt i sitt eget fett. Eller blant fisken, en helstekt dorade, eller bouillabaisse Men en entrecôte er virkelig en prøvesten. Brasserie France kommer meget godt ut av det. Selv om stekeskorpen kunne vært noe mer fast og distinkt, og bearnaisen noe fyldigere i konsistensen, var dette en parisisk tour de force. Mørt kjøtt, korrekt varmebehandling, og med verdens beste tilbehør.

For bedre pommes frites får du ikke nord for Paris, eller snarere nord for Brüssel, for å være litt presis: Belgierne er eksperter på denne retten, som også tilhører det klassiske franske kjøkken. Hemmeligheten er å bruke gode poteter, naturligvis, men også å skifte stekeolje hyppig. Og selvsagt treffe på stekepunktet. Det er ingen liten kunst dette, og her scorer restauranten skyhøyt.

Det gjør den også på ande-confit'en, selv om den serveres med linser og en andesjy tilsmakt med rødvin, noe som kan være en smule utfordrende for ganer som forventer seg den klassiske varianten med potetterninger stekt i gåsefett og overdrysset med havsalt, hvitløk og persille. Men når dét er sagt, så er både andekjøttet og tilbehøret svært, svært velsmakende. Linsene er bare helt superbe.

Fra det omfattende og genuint franske vinkartet er det mulig å velge vin fra alle regionene i sekskanten - heksagonet - som jo er et av Frankrikes mange kjælenavn på seg selv. Og til alle priser. En madiran Ch. d'Aydie fra Pierre LaPlace til 700 kroner er et solid og terroir-preget valg til bastante kjøttretter, men en Crozes Hermitage "Pierelles" fra Belle et fils til 580 kroner er kanskje vel så bra. Aloxe-Corton 1er Cru Les "Moutottes" fra Capitain-Gagnerot er ok, og faktisk så er Bordeaux-vinene i den øverste prisklassen ikke overprisede. Men du kommer godt ut av det med viner under disse prisene også. En halvliters karaffel rød languedoc "Les Gourmandises" fra Robert Vic er en rimelig og god løsning. Det blir brasserie-stemning av slikt.

Ostene er perfekt temperert. Noen har forsøkt å hevde at ost skal hentes faste og kjølige rett ut fra kjøleskapet, og ikke være temperert. For en helligbrøde. Ost skal være som på Brasserie France. Riktig romtemperert slik at smaken og konsistensen går opp i en høyere enhet.

Man kan velge dessert fra restaurantens gode, gamle dessertvogn, som var et skue for en del år siden, men som nå kanskje virker som et litt overlesset rituale. En kjapp, supergod sjokolademousse eller crème brûlée gjør susen.

Og en espresso. Og en digéstif, kanskje. Et lite minus? Ok. Stedet har ikke annet sprudlende vann enn Perrier, som aldri brukes som bordvann i Frankrike. Perrier er en tørsteslukker, ikke et bordvann. Som Badoit, Chateldon, eller italienske Pellegrino. Eller et norsk vann, for den saks skyld. Men det ordner restauranten sikkert opp i til neste gang vi oppsøker den. Hvis de rekker det da.

See this review in English.