Spanske paradores

Spanske paradores


| 30.09.2003


Et av de berømte spanske paradores er Parador «San Francisco» de Granada i Alhambra med de gastronomiske spesialitetene gazpacho og tortilla. Paradoren i Carmona er innredet i et maurisk fort, med storslagen utsikt, gedigen spisesal og innendørs åpen maurisk patio med mudéjarfontene.

«Parador» betyr stoppested, og «Paradores» er betegnelsen på den spanske statens velsmurte kjede av et hundretalls hoteller spredt over hele landet. Det er godt å komme til en parador, de er luksuriøse, konkuransedyktige i pris og har som regel en unik beliggenhet. Paradorene særpreges gjerne av å være prestisjetunge historiske bygninger – borger, slott, fengsler, klostre, gamle rådhus og hospitaler – som er modernisert og tilrettelagt som overnattings- og spisesteder. Det finnes også nye paradorer, da gjerne knyttet til historiske steder, golfbaner, naturseverdigheter.

Av de mest berømte – med gastronomiske spesialiteter i parentes – er Parador «San Francisco» de Granada i Alhambra (gazpacho, tortilla), Parador «Hospital dos Reys Católicos» i Santiago de Compostella (galicianske retter), Parador «Hostal San Marcos» i Léon (froskelår, kjøttstuing med kikerter), samt paradorene i Guadalupe (bacalao) og Siguenza (vilt, ovnsstekt kidd). Paradoren i Carmona (skogsduer, spinat), to mil utenfor Sevilla er også av de bedre, innredet som den er i et maurisk fort, med storslagen utsikt, gedigen spisesal, innendørs åpen maurisk patio med mudéjarfontene. Det anbefales på det varmeste å prøve en parador under en Spania-reise. Både soveværelsene og oppholdsrommene er imponerende i både standard og størrelse. Romslige bad. Air condition.

På enkelte paradorer er kanskje den tunge, gammeldagse møbleringen og innredningen ikke så inspirerende, som i den forøvrig utmerkede paradoren i Tortosa (ål, fiskeretter), syd for Barcelona. Paradoren i Ronda (kanin, andalusiske supper) er derimot et eksempel på en moderne innredet parador, midt i smørøyet av den turistattraksjon som denne byen er, med sin berømte bro over et dypt juv, som deler byen i to, og med den like berømte tyrefekterarenaen like ved. Hemingway tilbragte noe tid her, og beskrev stedet som perfekt for å stikke av med en kjærlighet.

At en bartender på en parador aldri hadde hørt om den spansktalende verdens mest populære drink «mojito» – havanarom, sukker, lime, mynteblader, is, soda – er imidlertid noe en Hemingway ville ha steilet over, og forøvrig komplett uforståelig. Det forsterker et ørlite inntrykk av manglende oppdatering. Men den statlige Parador-kjeden har investert hele 180 millioner av euro i et moderniseringsprogram som skal sluttføres i 2004. Noe av dette bør absolutt komme restaurantene til del: Paradorrestaurantene har høye ambisjoner, og reklamerer med det ypperste innen regional matlaging. Frokostene er herrskapelige, men man skal ikke alltid vente seg for mye av middagsserveringen, tross den omfattende innrammingen.

Her er en god del gammeldags gastronomi, av det slaget man fikk servert for flere år siden. Jeg tenker da på tilberedningsmetodene, forholdet til råvarene og sammensetningen av dem. Spania har verdens mest berømte avantgarde-restaurant – Adrian Ferras El Bulli, beliggende nord for Barcelona. Men på paradorrestaurantene kan du oppleve kombinasjoner som svever mellom tradisjon og ikke alltid like vellykkede forsøk på modernisering. En solid regional rett av krydret spinat og kikerter kan på paradoren i Carmona bli fulgt av en håpløs oksefilet med søtlig saus.

Vinkartene på paradorene er akseptable, om ikke imponerende. Du vil fort lære at eldre rioja kan være en stor skuffelse, og at viner fra Ribera del Duero stort sett er et bedre kjøp. På hvitvinssiden er albariñoviner et sikkert tips. At man ikke trenger å ha på seg slips i paradorenes restauranter er naturligvis befriende. Til gjengjeld kan du kanskje bli litt skuffet når sidebordet er ikledd slitent ferietøy og gir stedet et visst preg av sommerleir (ok, det er sommer), mens et annet bord er mer andektig, som om det skulle være en konfirmasjonssøndag. Servitørene farer for sin del ivrige nok rundt i stive dresser og drakter. Servicen er gjennomgående meget god og hyggelig den, men du bør helst kunne noe spansk. Det slår en at paradorene er statlig drevet: Luksuriøst, men tross alt laget for alle.

Det er interessant å merke seg hvordan det spanske landskapet kompromissløst strekker seg tørt og hardt utover mellom sine byer. Byene blir enda mer intense når du tenker på dette svidde, tørre landskapet utenfor bygrensene, hvor de ellers knallgule solsikkeåkrene denne sommeren 2003 er svarte som kull og speilegg kan stekes på asfalten. Byen blir et vannhull, og paradoren en brønn for drømmer.

Parador de Carmona («Alcazar del Rey Don Pedro»), tlf. 0034 954 1410 10. carmona@parador.es<br>Parador de Ronda («Pza de España»), tlf. 0034 952 8775 00. ronda@parador.es<br>Parador de Granada («San Francisco», Real de la Alhambra): tlf. 0034 958 2222 64. granada@parador.es. <br>Parador de Tortosa («Castillo de la Zuda»), tlf. 0034 977 4444 50. tortosa@parador.es.

Paradorkjeden i sin allmennhet: http://www.parador.es Parad.orenes restauranter tar merkelig nok ikke imot bordreservasjoner.