Nordiske Mestere


| 06.06.2000


I år var det mange dyktige deltakere i Norgesmesterskapet for kokkelærlinger. Men Per Ivar Berget og Rannveig Bergheim vant og vant. Først NM og så Nordisk Mesterskap. Det første Berget sier er at han tror han ikke vant mesterskapet.

- Men jeg kan si litt om hvorfor VI vant: Det er først og fremst fordi Rannveig og jeg arbeider utrolig godt sammen. Vi har det gøy når vi jobber. Og dommerne legger merke til det. Og så hadde vi en usedvanlig dyktig lagleder, som er en veldig inspirasjon til jobbinga vår. Laglederen kjenner oss og har gode forslag til hvordan vi skal løse ting. Og så går det litt på dykighet, at vi får det til der og da. I konkurransen var det mange ting som skar seg, og så måtte vi finne en løsningn med en gang. En annen fordel er at vi er punktlige på tiden. Vi er ferdige akkurat på sekundet hver gang.

- Fram mot NM og Nordisk, som foregikk 28.-30. april, forberedte vi oss godt. Da går all ledig tid til trening og lesing. Vi leser lærebøkene våre og særlig Andre Eng (tittel?). Vi trener stort sett på det oppgaven går ut på, og øver under tidspress. Jeg trives med å lage mat, jeg - ikke med å trene på konkurranse. Vi ble slitne fysisk og psykisk. Alle maser og spør. Har du lest? Har du prøvd på det eller det? Det er utrolig krevende å arbeide med en rett, perfeksjonere den. Arne Brimi sier det er større utfordring å lage sammen retten i 10 år enn å være kreativ hele tiden.

- Jeg er forresten ikke kreativ selv. Jeg har fått tilbakemelding om at jeg er forferdelig lite kreativ. Prøver lite nytt. Finner på få nye ting. Grunnen er nok at jeg er redd for å mislykkes, redd for at resultatet ikke skal bli bra nok. Det er sjelden jeg får til å holde orden i kjøkkenet og i livet rundt meg. Det kommer også helt an på hva det er. Hvis jeg får ansvar for catering her, da har jeg planlagt og får alt til. Men selv er jeg en skikkelig rotekopp.

Konkurranse og kreativitet

Kanskje kretiviteten kommer med rutinen, når du ikke trenger å planlegge alt og arbeide så
hardt for å holde orden?

- Kanskje. I konkurransen ligger kreativiteten hos lagleder. Fram til NM var laglederen Ståle Johansen, som er lærlingeansvarlig og kjenner oss her fra Fossheim. Til NM overtok Christopher Hovland, som er kjøkkensjef og deltar på landslaget. I nordisk står man helt alene, uten lagleder. Oppgaven skal til en viss grad være nytt, hovedråvaren er kjent på forhånd og det er den vi øver på. I konkurransen er poenget å vise at du kan forskjellig metoder og teknikker, og kjenner ulike smaker.

- Nordisk mesterskap består av tre konkurranser i løpet av en helg. Først er det teoretisk prøve, deretter treretters mystery basket som vi ikke vet noen ting om på forhånd, og til slutt varm treretters hvor man vet hovedråvarene. Til de lokale konkurransene lagde vi et menyforslag ut fra hovedråvarer som vi får tildelt. Tilbehør og garnitar kan velges eller det er oppgitt. Hovedråvaren i år var lammebog med tre rotgrønnsaker. Dessertoppgaven var ukjent. I selve konkurransen lager vi noe annet. Vi fikk en halv time sammen med laglederen til å planlegge og diskutere hva vi skulle gjøre ut av råvarene. Så arbeidet vi sammen i fire timer.

- Det jeg husker best fra NM er en ting som skar seg. Vi skulle blant annet lage en type pitabrød som Christopher hadde funnet på. Deigen skal heve under press og brødet skal jo stekes slik at det spretter opp og deler seg inni. Hensikten med brødet var å løse broblemet med fatserveringen. For eksempel kan man ikke kan bruke puré til fatservering, det er vanskelig å servere fra fat. Men det ble ingen ting av pitabrødet, som kjøttet skulle ligge på.

- Christopher var minst like nervøs som oss før konkurransen. Han satt på benken og fulgte med uten å kunne gjøre noe. Jeg tror han var ekstra nervøs da han så at pitabrødet mislyktes. Rannveig fant på en annen måte å legge kjøttet på, slik at det kunne serveres likevel. Sånt skjer lettere når det er moro å arbeide i lag. Noen lag mislykkes rett og slett fordi de blir uenige underveis.

Hverdagen

- Det er andre ting som gjelder på kjøkkenet en hverdag. Når jeg kommer inn døra på kjøkkenet er første tanke ” Uff! Opp i dag igjen. Uff, frokost.” Om morgenen går det tregt å komme i gang. Jeg er et utpreget B-menneske. Så snart jeg begynner å jobbe, blir jeg ivrig. Det første jeg gjør, er å gå rett i håndvasken. Det hender jeg skrur på ovnene først, men det er sjelden. Når vi har kjørt ut frokosten, spiser vi selv. Det blir et drøyt kvarter med kaffe og prat om hva vi skal gjøre.

- Som lærling gjør jeg akkurat det samme som kokkenene. Vi renskjærer kjøtt og lager varmmat. Lærlingen lager ikke sauser. Det vil si, vi lager ikke menysauser, men brun saus som vi setter fram til til koldtbordet., en generell koldtbordsaus. Den lages på tradisjonelt vis, med brun jevning og kraft, alt ettersom hva slags kraft vi har. Bare ikke viltkraft.
- Kveldsskiftet begynner som et kort møte med førstevakta. Da går vi gjennom hva som gjenstår til kvelden, drikker kaffe og prater. Andrevakten går med til å mis-en-place, som betyr alt-på-sin-plass. Det vil si at råvarene er renskåret og ligger tildekket i stålbakker. Alle råvarer, redskaper og tallrkener har sin nøyaktige plass, slik at vi kan levere rettene raskt.

Bakgrunn

Beskjeden lønn, høye krav og ukurant arbeidstid gjør at kokkeyrket kan oppfattes som et slags kall. Hva fikk deg til å følge kallet?

- Jeg hadde en utrolig dyktig heimkunnskapslærer, Karen Emilie Dillerud. Hun fikk meg interessert i mat. Jeg bestemte meg allerede i fjerde klasse for hva jeg skulle bli. Da fikk skolen vår nytt skolekjøkkken. Jeg tror vi hadde tre timer hver uke hvor vi lagde mat. En klassekamerat av meg valgte også å bli kokk. Mor har alltid arbeidet hjemme, og vi hadde alltid middag hver dag.

- Jeg hadde en lærer som dyttet på meg litt, og jeg hadde vært på Fossheim under utplasseringen noen uker før skolen sluttet. Jeg begynte praksisen her dagen etter at skolen var slutt. Det var en stor overgang å komme rett fra skolebenken og hit. Dagen begynte med små prøvelser og enkle ting som å skrelle poteter, gulrøtter, løk eller ryperensking. Kjøkkenet her er jo kjent for vilt.

Læretiden er snart over og jeg venter på fagprøven. Jeg går rett inn i militærtjenesten. Rannveig skal jobbe litt lenger opp i dalen her, på Grotli.
Militærtjeneste for en nordisk lærlingmester? Men deretter er det vel helt uvisst hva du skal gjøre?

- Jeg gleder meg til militærtjenesten, det er ikke verre for meg enn for andre. Jeg liker å lage vanlig, grei middagsmat. Hva jeg skal gjøre etterpå er et problem jeg prøver å løse. Jeg har tenkt litt… tenker for mye. Får hele tiden høre at jeg tenker for mye, planlegger så mye at jeg ikke kan gå innom posten når jeg likevel er i banken. Jeg gjør svært lite på impuls.
- Når militærtjenesten er over vil finne et sted hvor jeg liker meg og hvor jeg kan utvikle meg mer. Håper å bli bedre, utvikle meg til å bli en stabil og god kokk.