Cognac – tre bøker i en


| 29.11.2006


«Cognac» er det nye forlaget Tellus Works Publishings andre bok. Undertittelen sier «Historien, guiden og de norske cognaceventyrerne». Og den vakre boken byr på historien om hvordan cognacen nærmest ble ...

«Cognac» er det nye forlaget Tellus Works Publishings andre bok. Undertittelen sier «Historien, guiden og de norske cognaceventyrerne». Og den vakre boken byr på historien om hvordan cognacen nærmest ble oppdaget ved tilfeldigheter og foredlet gjennom århundrer, en guide med presentasjon av 74 cognacer og historien om nordmenn i Cognac. Det er nesten tre bøker i en. Den viktigste er kanskje likevel «den fjerde boken» – bildeboken.

Therese Witt har tatt vakre og stemningfulle bilder av landskapet, husene og kjellerne og ikke minst menneskene i Cognac. Hvorfor har ingen laget denne boken før? Sant nok, Thoralf Bølgen har skrevet en av dem, nemlig «Historien om Cognac» (1999). Og Torkjell Berulfsens «Edle dråper» fra 2001 tar for seg cognac. De har sine styrker, og Per Asbjørn Risnes’ Cognac har sin styrke i nettopp kombinasjonen og fotografiene.

Forlaget ønsker med boken å avmystifisere cognac og forenkle feltet slik at flere kan lære noe om cognac. Selv om cognac er verdens dyreste drikk, regnes den ikke lenger som den eksklusive drikken den var tidligere. Man kan få god cognac til priser som på ingen måte skremmer bort norske kjøpere. Som eieren av Bar1 på Aker Brygge, André Midtgaard, sier: «En dag vil forhåpentligvis alle drikke cognac av tulip-glass». Hvis boken lærer nordmenn å drikke cognac av riktige glass, har den mer enn rettferdiggjort anstrengelsene. Og min gjetning er at boken vil gjøre mer enn det.

Boken legger vekt på cognachuset Braastad. Om Sverre Braastad ikke var den første nordmann i Cognac, kan han med rette regnes som den største. Richard Braastad er er husets kjellermester og barnebarn av Sverre Braastad. Det er han som blander cognacene fra flere titalls fat, noen ganger hundretalls fat, for å gjenskape nøyaktig den samme duften og smaken i en cognacetikett. Når en blanding er utsolgt, må det helt andre kombinasjoner til for å lage den samme varen.

Risnes og Witt har rukket å bli kjent med Richard Braastad i løpet av den tiden de har laget boken. Noe av det første han forteller dem er hvor viktig varehusets beliggenhet er. Alle cognachusene ligger ned til elven Charente for at det fuktige klimaet skal gjøre fordampningen minst mulig. Om du ikke visste det, blir du overrasket når du leser hvor mye cognac som svinner fra et eikefat i løpet av bare et år.

For Per Asbjørn Risnes innebar bokprosjektet en betydelig opplæring. Vekkeren var den historien alle har hørt om hvordan franskmenn drikker cognac. Først ser man på cognacen, så lukter man på den. Lukter igjen. Deretter setter man glasset ned. Og så snakker man om cognacen.

Men at nederlenderne var så viktige for at vi skulle få drikke cognac, det må du lese om i boken.