Barcelona: Els Qatre Gats

Barcelona: Els Qatre Gats


| 18.01.2011


Chat Noir. Ikke den i Vika, nei den kjente kabaret-scenen i Paris. Etter å ha jobbet som konferansier og servitør på parisiske Chat Noir ønsket Pere Romeu å åpne noe lignende i Barcelona. I hvert fall et serveringssted med rimelig mat og pianomusikk.

Da han åpnet Els Qatre Gats i 1897 var det noe mer enn en imitasjon av Chat Noir. Maten var god og underholdningen variert. Likevel var det stemningen folk kom for. Kunstnere og personligheter fra hele Europa besøkte Els Qatre Gats. Også Pablo Picasso ble fast gjest, og han holdt sin første utstilling i etablissementets store sal. Han lagde også et bilde til menyen.

Pere Romeu var dyktig til å skape stemning og trekke gjester, men han var ubrukelig i forretninger. Mange av hans gjester var pengelens, fattige eller utsvevende, og Rumeu rundet av regningen nedover – noen ganger helt til null.

Til gjengjeld betaler gjestene alltid regningen i vår tid. Stemningen og miljøet var så verdifulle at de ga avkastning i mange år. Selv i dag kan eierne høste av det unike miljøet som Romeu skapte for over hundre år siden. Maten er fortsatt god og regningen er fortsatt ikke så stor.

Men stemningen preges av at folk kommer fra hele verden for å – ikke se – men å oppleve stedet. Hovmesteren er en entertainer i seg selv, der hun tar imot deg i kaféavdelingen, fyrer løs på spansk og skifter til engelsk, om nødvendig videre til fransk eller tysk – hva vet jeg – når gjesten slipper haken og ser litt hjelpeløst på henne. Det er ingen pauser mellom det siste spanske ordet og det første engelske. Hun behersker den mest glidende overgangen mellom to språk jeg noen gang har opplevet.

Og hun har orden på bord, gjester, antall og avsluttende måltider. Selvsagt har hun det, og i et forrykende tempo. Hun er vennligheten selv og ryddet opp misforståelser mellom vår servitør og hans uvitende gjester. Litt viste vi nå, likevel. Som at vi skulle ha forretten først. De øvrige feilleveransene tok han på strak arm. Catalonere vet at glede og nytelse kommer foran alt, så hvorfor lage problemer?

Høye murvegger og stengulv har aldri bidratt til et intimt lydbilde, så man sitter ikke en hel ettermiddag med en treretter. Det gjør INGEN noe sted i Catalonia. Men for en beskjeden sum og en drøy time blir du behagelig mett og får med deg en sjarmerende og trivelig turistfelle. Slett ikke av de verste.